ISSN 0804-709X
www.norwaves.com
DET KGL. UTENRIKSDEPARTEMENT, Oslo
Pressekontoret
N O R G E I DAG NR. 39-43/94 OEW/-
DATO: 24. februar 1994
G R E T E KREVER FULL KONTROLL OVER REGJERINGEN (Dagbladet)
Handelsminister Grete Knudsen insisterer paa fullstendig kontroll i EU-
forhandlingene. Kort etter at hun overtok som handelsminister sendte hun ut
sine 10 bud til de helt sentrale folkene i regjeringen og departementene om
hvordan de skal oppfoere seg. Hun slaar fast at det er hun som skal bestemme
hva fagstatsraader skal si offentlig om alle ting som er EU-relevant. Hun
slaar fast at det er hun som skal koordinere den viktige kontakten mellom
andre departementer og Statsministerens kontor. Og hun gir munnkurv til alle
embetsmenn, bortsett fra tre navngitte topp-embetsmenn i
Utenriksdepartementet. Det skinner gjennom i Knudsens ti bud at hun mener
EU-forhandlingene hittil har vaert preget av for mange solo-utspill, og
kanskje av tilfeldigheter. Fiskeri-minister Jan Henry T. Olsens uttalelse om
at Norge ikke har en fisk aa gi bort, kan vaere en uttalelse man naa kan ha
grunn til aa angre paa. Selv om den slo an paa kysten, laaser den
regjeringen fullstendig i forhandlingene.
G I NOE, NORGE (Arbeiderbladet)
- Norge maa vaere forberedt paa aa gi og ta. Derfor kan det ikke utelukkes
at spoersmaalet om markedsadgang paa fisk og landbruk maa sees i
sammenheng.
Det sier en sentral EU-kilde som foelger forhandligene i Brussel til
Arbeiderbladet. Utenriksminister Bjoern Tore Godal avviser en kobling av
kapitelene om landbruk og fisk i EU-forhandlingene. - Det er en uaktuell
problemstilling, sier Godal paa spoersmaal om tollfri adgang for norsk
foredlet fisk fra foerste dag mot EUs krav om EU-priser paa landbruksvarer
fra foerste dag.
U T S E T T E R DETALJ-KRANGEL? (Dagens Naeringsliv)
Den medlemskapsavtalen EU og Norge kanskje fohandler ferdig naa, vil ikke gi
svar paa alle de norske kravene. EU og soekerlandene satser paa aa forhandle
frem en politisk rammeavtale, og utsette krangelen om detaljene. For aa bli
ferdig kan en rekke spoersmaal bli utsatt og forsoekt loest etter at blant
andre Norge har undertegnet avtalen. Dette er bekreftet av saavel den norske
sjefforhandler Eivinn Berg, som av den svenske Europa-minister Ulf
Dinkelspiel. De uloeste spoersmaalene vil i saa fall maatte vente til Norge
eventuelt har undertegnet en avtale. Dermed er det en slags GATT-loesning EU
og soekerlandene satser paa: Foerst en politisk rammeavtale - deretter en
krangel om detaljene.
J A TIL FIRE OLJEBROENNER I SKAGERRAK (Aftenposten)
Regjeringen gaar inn for aa aapne for leteboring i Skagerrak og i felter
utenfor Midt-Norge og Nordland. Regjeringen anbefaler imidlertid ikke at det
aapnes for oljeleting i de saakalte kystnaere omraadene utenfor Nordland.
Det betyr at det ikke blir oljeleting i det mest omstridte omraadet utenfor
Lofoten. - Vi gaar inn for at det aapens fire broenner i Skagerrak, i det
omraadet som ligger lengst ut og naermest de naavaerende oljefeltene, sier
naerings- og energiminister Jens Stoltenberg. Han mener utvidelsene er
''forholdsvis ukontroversielle''. Stoltenberg understreker at
leteaktiviteten ikke betyr at Regjeringen naa aapner for en oekning av
oljeproduksjonen. - Men det betyr at vi kan unngaa aa halvere
oljeproduksjonen i ti- aarene etter aarhundreskiftet, sier Stoltenberg. Han
sier han er kommet frem til utvidelsesplanene i samtaler med miljoevern-
minister Thorbjoern Berntsen.
H Y S J - KONTROLL (Dagbladet)
Sju sikkerhetsklarerte personer boer vaere med i utvalget som skal foere
kontroll med de hemmelige tjenester. Det mener kommisjonen som er blitt
ledet av konserndirektoer Arne Skauge, Hoeyre. De sju, som ikke skal vaere
stortingsrepresentanter, skal oppnevnes av Stortinget. Det nye utvalget boer
imidlertid ikke faa rett til aa avkreve personlige forklaringer fra
statsraader eller granske deres arkiver, mener Skauge-kommisjonen.
L I L L E H A M M E R 2010 (Verdens Gang)
- Selv om IOC ikke oensker permanente steder, men soeker aa spre
arrangementet verden over, er det svaert realistisk at Lillehammer kan faa
lekene i 2010. Men ikke foer, sier PR-direktoer Andrew Napier. IOC-
president Juan Antonio Samaranch er saa positiv til Lillehammer at han paa
gaarsdagens morgenmoete i IOC gikk til det svaert uvanlige skritt aa ta opp
nettopp dette temaet.
DAGENS KOMMENTAR:
For fremtiden skal vaare hemmelige tjenester kontrolleres av et utvalg med
syv medlemmer, oppnevnt av Stortinget. Hvorvidt nyordningen vil virke etter
hensikten, kan bare fremtiden vise. Det vil blant annet avhenge av hvordan
Stortinget forholder seg til kontrollutvalgets virksomhet. Sikkert er det at
utvalget har gjort et godt stykke arbeide. Slik kommisjonen skisserer
nyordningen, vil den ivareta enkeltmenneskets rettssikkerhet, uten at den
anfekter den fundamentale maktdeling mellom storting og regjering. Den
foreliggende innstilling borger for en adskillig mer betryggende kontroll enn
den vi har hatt - og ville ha faatt uten de begrensninger som er noedvendige
av hensyn til maktfordelingen mellom regjering og storting. Alt i alt
foreligger det et solid grunnlag for aa etablere kontroll-ordninger som kan
verne landets borgere mot overgrep, forhindre at samfunnet paafoeres
utilboerlige skader og sikrer at de hemmelige tjenester loeser de oppgaver de
skal loese - og holder seg til de regler som maa gjelde i et demokratisk
samfunn. (Aftenposten)
DATO: 25. februar 1994
N O R G E S SLAGPLAN ER LAGT (Arbeiderbladet)
I gaar satt Utenriksdepartementets EU-folk i moeter og telefoner hele dagen
for aa legge opp strategien foer super-helgen i Brussel. - Mange ting skal
klaffe, men vi regner med aa komme i havn. Vi skal gjennom tunge spoersmaal,
men jeg kan ikke si hvordan vi legger kortene. Det sentrale er at vi kommer
fram til noen hovedprinsipper for de vanskelige kapitlene fisk og landbruk og
at vi senere faar paa plass detaljene. Dersom EUs posisjoner ikke er klare
til loerdag, har vi et problem, sier ekspedisjonssjef Einar Bull.
F R A N S K STOETTE TIL NORGE (Verdens Gang)
Frankrike vil ikke stoette Spanias krav om torskekvoter i EU-forhandlingene,
slik det har ryktes i Brussel de siste dagene. Det var beskjeden
fiskeriminister Jan Henry T. Olsen fikk fra sin franske kollega i gaar.
Dermed er i det minste en viktig brikke paa plass foran ''super-helgen'' i
EU-forhandlingene. Dersom franskmennene hadde stilt seg bak det spanske
kravet, ville det sett meget dystert ut for Norge. Slik den franske
holdningen naa er, vil Spania maatte ta ansvaret alene om EU-forhandlingene
kollapser paa grunn av kvotekravet.
E U PAA GLI OM MATVAREPRISENE (Aftenposten)
Norge er i ferd med aa faa gjennomslag i EU for sitt krav om aa slippe aa
tilpasse sine skyhoeye landbrukspriser over natten til EUs betydelige lavere
nivaa. Etter hva Aftenposten erfarer innser naa stadig flere EU-land at det
blir noedvendig aa gi Norge og Finland en overgangsperiode. Det har lenge
vaert kjent at Tyskland og Storbritannia har vaert uenig i Europa-
kommisjonens forslag om aa kreve oeyeblikkelig pristilpasning. I de interne
droeftelsene som naa paagaar kontinuerlig i EU for aa bli enig om en felles
holdning, har andre land sluttet seg til de tyske og britiske synspunkter.
A V V I S E R ALL KRITIKK (Arbeiderbladet)
All kritikk fra fiskeri- og miljoevernhold ble feid til side da naerings- og
energiminister Jens Stoltenberg presenterte den nye oljemeldingen i gaar.
Stoltenberg la da heller ikke hovedvekten paa miljoe og fisk da planen for
leteaktivitet paa norsk sokkel ble lagt fram. Hensynet til et fortsatt hoeyt
lete- og investeringsnivaa staar i hoeysetet. - AApningen av nye felt vil
oeke sjansene for nye gassfunn. Eksport av norsk gass er i dag vaart mest
haandfaste bidrag til aa redusere skadelige miljoeutslipp fra andre
energikilder, som for eksempel kull og kjernekraft, understreket Stoltenberg.
N Y T T FISKEBRAAK MED FRANKRIKE (Aftenposten)
Frankrike skjerper paa nytt veterinaerkontrollen av importert fisk. Det
betyr i praksis full importstopp fra mandag. Norske myndigheter arbeidet i
gaar paa spreng for aa faa klarlagt hvorvidt de franske tiltakene rammer
norsk fiskeeksport, og i tilfelle hvor hardt. Fiskeriminister Jan Henry T.
Olsen tok i gaar opp dette problemet med sin franske kollega. Fungerende
pressetalsmann i UD, Steinar Mediaas, vil ikke si noe mer om saken foer fakta
er bragt paa det rene.
N Y E SPOERSMAAL TIL JOHNSEN (Dagbladet)
Finansminister Sigbjoern Johnsen maa svare paa ytterligere seks spoersmaal
fra Stortinget i Moland-saken. Onsdag 2. mars maa han moete i Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite for nok en gang aa redegjoere for
ansettelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef. Dette er klart etter
moetet i komiteen i gaar. Da ble det ogsaa oversendt seks nye skriftlige
oppfoelgnings-spoersmaal til ministeren. Statsraad Johnsen har naa svart paa
det vesentligste i de to tidligere spoerrerundene.
N H O VIL HA MER KVELDS- OG HELGEJOBBING (NTB)
Foran aarets tariffoppgjoer krever Naeringslivets Hoved-organisasjon (NHO) at
arbeidstakerne maa vaere villige til aa jobbe mer om kveldene og i
helgene. -
Dersom flere ansatte jobber paa forskjellige tider av doegnet, kan dyre
maskiner i bedriftene utnyttes bedre. Det kan gi oekt loennsomhet og sikre
arbeidsplassene, sier NHO-direktoer Olav Magnussen. Han avviser at aarsaken
til forslaget er at arbeidsgiverne vil spare utgifter til overtidsbetaling og
skifttillegg.
DAGENS KOMMENTAR:
Regjeringens forslag om utvidet oljeleting paa norsk sokkel skaper strid
innad i regjeringspartiet. Ikke minst er det skarpe reaksjoner mot aa aapne
for proeveboring i den soervestlige delen av Skagerrak. Naa er det viktig aa
vaere klar over at det omraadet som foreslaas aapnet for leting, ligger kloss
opptil felter hvor det allerede paagaar oljevirksomhet. Det er ikke mulig aa
snakke seg bort fra at leting etter olje og gass paa norsk sokkel og
eventuell utvinning betyr drastiske miljoeinngrep. Protestene og reaksjonene
er derfor forstaaelige. Men det er samtidig grunn til aa understreke at det
ikke legges opp til noen oekning av dagens olje- og gassproduksjon. Det man
forsoeker aa hindre, er at olje-produksjonen blir halvert fra aar 2010.
Norsk oekonomi er saa avhengig av virksomheten paa sokkelen at noe slikt
ville faa dramatiske konsekvenser. Oljeavhengigheten setter Regjeringen i en
tvangssituasjon. Den ville ikke gjort jobben sin om den unnlot aa legge
forholdene til rette for utvidet leting. Desto klarere blir det at det maa
legges opp en langsiktig strategi for aa gjoere Fastlands-Norge til en
baerekraftig enhet. (Aftenposten)
DATO: 28. februar 1994
N O R G E REKKER NEPPE FRISTEN SATT AV EU (Aftenposten)
- Vi lar oss ikke stresse, erklaerte en tilsynelatende uberoert
handelsminister. Det var hennes kommentar til uttalelser fra den greske
Europa-ministeren, Pangalos, om at to av de fire soekerlandene muligens ikke
bli ferdige i tide, og at de dermed heller ikke kan behandles av Europa-
parlamentet med sikte paa medlemskap fra nyttaar. Pangalos som leder
forhandlingene, understreket at han fortsatt ikke hadde gitt opp haapet om at
alle fire soekere kan avslutte forhandlingene i kveld. Men han la ikke skjul
paa at han regnet det som lite sannsynlig. Dermed har EUs greske formannskap
for foerste gang under forhandlingsinnspurten klart antydet at to av de fire
soekerne kan bli hektet av forhandlingstoget. Han nevnte ingen ved navn, men
det var ingen tvil om at han siktet til Norge og OEsterrike.
H E L T UAKSEPTABELT (Aftenposten/Soendag)
Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen var ingen blid mann i Brussel i gaar kveld
etter at han var blitt kjent med EUs fiskeriposisjoner. Selv det faktum at
EU tilbyr Norge tollfri markedsadgang - dog paa visse vilkaar - ble bare
motvillig erkjent av Olsen. Hans knallharde avvisning av EU-kravene var
spekket med formuleringer av typen ''uakseptabelt for Norge'', ''betydelig
innskrenkning'' og ''dette kan vi ikke godta''. I EU-kretser er man
fortrolig med at en part gaar hardt ut i starten, men Olsen tok saa
kraftig i
at det i EU-kretser ble stilt spoersmaal ved den norske forhandlingsviljen.
B E R G E I MAAL (Arbeiderbladet)
Norges fire nordligste fylker faar minst 500 millioner kroner i aaret fra EUs
strukturford. - Det er en loesning i overkant av vaare krav, sier
kommunalminister Gunnar Berge. Dermed kom Norge og EU i maal paa ett av
hovedomraadene i medlemskaps-forhandlingene i gaar. Ifoelge Berge vil Norges
egen distrikts-politiske innsats kunne viderefoeres uten vesentlige
endringer.
I K K E FRI FLYT (Verdens Gang)
De som hadde haapet paa at EU-medlemskap skulle innbaere fri flyt av vin og
sprit blir skuffet. Norge og EU ble i gaar enige om en sprit- og vinkvote
som neppe vil true Vinmonopolet eller folkehelsen. 1 liter sprit, 5 liter
vin, 15 liter oel og 300 sigaretter er kvoten nordmenn vil kunne ta med seg
avgifts-fritt inn i landet om vi blir EU-medlemmer.
V E N T E R SPENT PAA FRANSKE REGLER (Aftenposten)
Fiskeoppdrettsnaeringen venter i spenning paa franske veterinaer-regler.
Fortsatt er det hoeyst usikkert hvordan Frankrikes utvidede
veterinaerkontroll vil slaa ut for oppdrettere og eksportoerer av fisk i
Norge. Naeringen haaper norske myndigheter klarer aa legge saa mye press bak
sine argumenter at det ikke tar saa lang tid foer de gamle spillereglene vil
gjelde igjen, men usikkerheten er stor. Frankrike er det landet som
importerer desidert mest laks fra Norge. Hele 65 prosent av all fisken Norge
sender inn i EU-landene, gaar til Frankrike.
T O L L E R E SKAL PAA ANTIRASISME-KURS (Aftenposten)
Etter aa ha faatt kritikk for daarlig behandling av utlendinger som kommer
til landet, tar Tollvesenet affaere. Naa skal norske tollere faar opplaering
i fremmedkulturell forstaaelse. Senest i hoest raste debatten om politiets
og tollernes behandling av innvandrere. Stortingspresident Kirsti Kolle
Groendahl fikk overrakt et brev undertegnet av 5000 farvede personer som
paasto at de paa grunn av hudfarven var blitt trakassert av de to etatene.
S T O R T I N G E T SIER NEI TIL NORD-NORGE-BANEN (Aftenposten/loerdag)
Regjeringens nei til forlengelse av Nord-Norge-banen er sikret klart flertall
i Stortinget. Baade i Hoeyre og Fremskritts-partiet faar samferdselsminister
Kjell Opseth stoette for sin avgjoerelse. Begrunnelsen for aa gaa imot
forlengelse av banen, er i foerste rekke at fordelene for samfunnet vil bli
langt lavere enn kostnadene. Regjeringen mener ogsaa miljoegevinsten blir
svaert liten.
T I D E N E S BESTE (Dagbladet/Aftenposten)
- Kjaere Norge, dere har arrangert det beste vinter-OL noen sinne, sa IOC-
president Juan Antonio Samaranch i sin avskjedstale paa Lillehammer i gaar.
Samaranch takket publikum for aa vaere de egentlige vinnerne i lekene.
Klokken 20.39 ble de XVII olympiske vinterleker erklaert avsluttet.
DAGENS KOMMENTAR:
I gaar ble tidenes mest storslaatte olympiske vinterleker avsluttet. Uten
noe som helst forbehold kan vi slaa fast at Lillehammer-OL har vaert tvers
igjennom vellykket. Den ble teknisk perfekt, sportslig fantastisk - ikke
minst sett med norske oeyne - og svaert publikumsvennlig. Vinter-Norge har
vist seg fra sin aller beste side, og det norske publikum har imponert og
sjarmert verdenspressen ved aa gi begrepet patriotisme et varmt og
inkluderende innhold. Det samfunnsmessige regnskapet kan ikke gjoeres opp
foer vi kan gi et noenlunde realistisk anslag paa den goodwill, som skal
inntektsfoeres som foelge av arrangementet. Det som er helt sikkert er at
alle forstillinger om hvor godt man kunne haape at Norge ville bli profilert
i utlandet er overoppfylt. Naar det samfunnsoekonomiske regnskapet skal
gjoeres opp er det et annet forhold som vil komme inn paa plussiden. Norge
har rustet seg til OL i en periode da det har vaert riktig aa oeke
underskuddet paa statsbudsjettet av konjunkturmessige aarsaker. Faa
sysselsettingstiltak har bragt oss saa mye spenning og glede. (Dagens
Naeringsliv)
DATO: 1. mars 1994
I N G E N EU-AVTALE I DAG (NTB)
Roedoeyde og slitne EU-forhandlere ble tirsdag morgen enige om aa ta en pause
i medlemskapsforhandlingene. Men baade EU og soekerlandene tar sikte paa aa
bli ferdige i loepet av den naermeste uka, slik at Europa-parlamentet likevel
kan rekke aa behandle tiltredelsesavtalene foer sommeren, opplyste EUs
ambassadoer i Norge, Aneurin Hughes. EU-landene selv maa dele ansvaret med
soekerlandene for at det ikke ble noen avtale i denne omgang, selv etter tre
doegn med bortimot kontinuerlige forhandlinger. EU-ministrene klarte nemlig
ikke aa bli enige seg imellom om de institusjonelle sidene ved en utvidelse
av fellesskapet. EUs utenriksministre vil gjoere et nytt forsoek paa aa bli
enige paa sitt neste ordinaere moete mandag 7. mars. Da haaper de ogsaa aa
kunne avslutte forhandlingene med soekerlandene.
N O R G E STAAR PAA FISKEKRAV (Aftenposten)
Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen firte ikke en tomme paa de viktigste
norske fiskerikravene. Han har fortsatt ikke faatt noen klar forstaaelse av
om det forelaa noe reelt kvotekrav fra EU-siden, ettersom man fra EUs side
ikke hadde gaatt noe mer i detalj ut over de ganske tvetydige formuleringer
som laa i EUs foerste utspill. Der het det at man i en loesning maatte ta
spesielt hensyn til interessene til Spania, Irland, Portugal og andre
medlemsstater. Handelsminister Grete Knudsen forsikret skeptikerne om at
Norges maal er ''aa fullfoere disse forhandlingene parallelt med de andre
soekerlandene''. Og at Norges ambisjoner er aa oppnaa en balansert avtale
som Regjeringen kan anbefale det norske folk i en folkeavstemning. Det var
klar tysk tale i gaar foran seige nattmoeter: Norge maa ikke hektes av EU-
forhandlingene. Alle fire soekere maa samtidig i maal.
B U D S J E T T - STRID (Dagens Naeringsliv)
Norge forsoeker aa faa rabatt paa medlemskontingenten til EU i innspurten av
medlemskapsforhandlingene. Sent igaar kveld leverte Norge inn krav om aa
slippe aa betale full medlems-kontingent foer i 1995. EU har avvist lignende
krav fra Sverige. Uten en slik rabatt staar finansminister Sigbjoern Johnsen
foran en formidable ryddejobb etter at EU-forandlerne er ferdig. Han maa da
finne rom for oekte utgifter over statsbudsjettet som minst blir i
stoerrelsen 4-5 milliarder kroner.
A V V I S E R PAASTAND OM AVTALT SPILL (Aftenposten)
Partileder Thorbjoern Jagland slaa tilbake mot Nei til EU og Sp.s Johan J.
Jakobsen, som har sagt at EU-forhandlingene er et ledd i Regjeringens
taktiske spill for aa faa Norge inn i den Europeiske Unionen. - Vi burde
slippe en slik mistenkelig-gjoering. Jeg er overbevist om at jeg ogsaa har
nei-folket i Ap. med meg i dette. I det hele tatt aa paastaa at vi skulle
drive et avtalt spill nede i Brussel, er for grovt. I tillegg aa paastaa at
EU skulle ha gaatt med paa noe slikt, er for dumt, sa Jagland.
G O D A L HAAPER PAA RESPEKT FOR FN (Aftenposten)
Utenriksminister Godal haaper nedskytingen av de serbiske flyene foerer til
at partene heretter respekterer FNs vedtak. - Nedskytingen av de fire
serbiske flyene skjedde etter et klart brudd paa den FN-opprettede
flyforbudssonen over Bosnia. Alle parter kjenner konsekvensene av aa bryte
flyforbudet. Flyene nektet aa rette seg etter advarsler fra de amerikanske
NATO-flyene foer de ble skutt ned, heter det i en uttalelse fra
utenriksminister Bjoern Tore Godal.
S I G B J OE R N PAA TEPPET (Arbeiderbladet)
Fredag maa finansminister Sigbjoern Johnsen moete i Stortingets kontroll- og
konstitusjonskomite. - Vi har flere spoersmaal aa stille finansministeren i
Moland-saken, sier saksordfoerer Dag Jostein Fjaervoll (KrF). Han sier at
det er naturlig at de skriftlige spoersmaalsrundene mellom komiteen og
statsraaden naa foelges opp med muntlige spoersmaal.
VERDT AA MERKE SEG:
- En undersoekelse som Norsk Gallup har gjennomfoert, viser at minst en av ti
norske husholdninger har million-formue.
- To norske vogntog med fisk ble i gaar stoppet i fortollingen i Frankrike.
Der risikrer de aa bli staaende et par dager.
D A G E N S KOMMENTAR:
Nedskytingen er ikke bare den foerste siden Nato paa oppdrag fra FN startet
overvaakingen av bosnisk luftrom for aa hindre at de stridende parter bruker
fly mot hverandre. Det er ogsaa et uunngaaelig resultat av de bosniske
serbernes gjentatte brudd paa Sikkerhetsraadets vedtak om flyforbud.
Angrepsordren er et uttrykk for at Nato fortsatt vil vise besluttsomhet.
Trusselen om flyangrep mot de serbiske stillingene rundt Sarajevo foerte
fram, men Nato maatte dele seieren med Russland, som igjen framstaar som en
maktfaktor paa Balkan. Flyene ble skutt ned etter at serberne aapent trosset
flyforbudet og bombet bosniske maal. De serbiske flygerne fikk to
advarsler.
De nektet aa svare paa anrop og slapp bomber ogsaa etter at de hadde faatt
advarsler fra den amerikanske styrken. Serberne har aapenbart ennaa ikke
forstaatt at vestlige land ikke lenger vil la sine soldater vaere tilskuere
til myrderiene. Som saa mange ganger tidligere benekter lederne for de
serbiske bosnierne at de har krenket noe forbud. Paa denne bakgrunn blir det
vanskelig aa skjoenne hva de eventuelt skal protestere mot.
(Aftenposten/Dagbladet)
DATO: 2. mars 1994
N Y NORSK GIV ETTER AT NABOENE LYKTES (Aftenposten/NTB)
Klart paavirket av at Sverige og Finland i gaar ble enige med EU, og at
OEsterrike saa ut til raskt aa kunne foelge etter, kastet ogsaa Norge seg for
fullt inn i nye forhandlingsrunder i gaar kveld. Norge og EU ble natt til
onsdag langt paa vei enige om en loesning paa landbruksdelen av
medlemskapsforhandlingene. Ogsaa i fiskeriforhandlingene ble det gjort
framskritt, og det ligger naa an til at Norge kan undertegne en avtale paa
EUs neste utenriksministermoete 8. mars. Paa landbrukssektoren har Norge i
likhet med de andre soekerlandene gaatt med paa full tilpasning til EUs
prisnivaa fra foerste dag. Til gjengjeld vil EU ifoelge landbruksministeren
tilpasse sin landbrukspolitikk for aa ta hensyn til de saeregne nordiske
betingelsene for jordbruksproduksjon. Landbruksloesningen vil ifoelge
OEyangen innebaere betydelige pengeoverfoeringer fra EU til norsk landbruk,
samtidig som Norge faar fleksibilitet til aa utforme differensierte nasjonale
stoetteordninger som vil komme hele landet til gode. Fiskeriminister Jan
Henry T. Olsen blir igjen i Brussel naar handelsminister Grete Knudsen og
resten av forhandlingsdelegasjonen reiser hjem. - Det blir substansielle
droeftelser, men det kan godt hende at vi saa tar en pause for aa komme
tilbake med sikte paa aa avslutte 8. mars, sa Olsen.
H AA P E R PAA FORHANDLINGSLUTT MED NORGE FOER APRIL (NTB)
- Jeg haaper at medlemskapsforhandlingene med Norge kan fullfoeres i loepet
av denne maaneden. Vi skal proeve aa faa det til neste tirsdag, men jeg er
ikke sikker paa at det er mulig, sa den greske formannen i EUs minsterraad,
Teodoros Pangalos, da han ved midnatt tirsdag kunngjorde at Sverige, Finland
og OEsterrike naa er klar til aa opptas som medlemmer. Han understreket at
forhandlingene med Norge ikke er avbrutt, men at partene bare har tatt en
pause. Norge har behov for mer tid, baade fordi nordmennene begynte aa
forhandle tre maaneder etter de andre, og fordi fisk er et vanskelig tema
baade politiske og teknisk.
L A N D B R U K S A V T A L E FORDOEMMES AV BONDELAGET (NTB)
- Resultatet av medlemskapsforhandlingene om landbruk er et fullstendig
nederlag for regjeringen. En slik avtale vil rive grunnmuren vekk under
naeringslivet i hundrevis av norske kommuner, sier naeringspolitisk sjef Leif
Forsell i Norges Bondelag. Forsell er sikker paa at regjeringen vil faa
alvorlige problemer med aa sikre oppslutning om avtalen blant dem som
beroeres. - Dette er en umulig avtale aa selge til boendene og
naeringsmiddelindustrien, sier han.
K R E V E R DEBATT, FOLKEAVSTEMNINGSREKKEFOELGE AVTALT ? (Nationen/NTB)
Nei til EU krever en periode paa ni maaneder til hjemlig debatt fra et
forhandlingsresultat foreligger til Norge gaar til folkeavstemning om EU-
medlemskap. Generalsekretaer Guro Fjellanger sier hun tror det foreligger en
enighet mellom de tre nordiske regjeringene om rekkefoelgen i
folkeavstemningene, slik at Norges kommer til slutt. - Derfor vil det i
praksis ikke faa noen innvirkning paa avstemningsdatoene naar Norge er
ferdige, sier Fjellanger. Europabevegelsen har ikke sans for nei-sidens krav
om et tidfestet antall debatt-maaneder. - Vi mener det maa avsettes rimelig
med tid slik at begge sidene kan faa forberedt seg skikkelig. Men jeg har
ikke sans for denne typen noeyaktige tidshorisonter, sier generalsekretaer
Tor Wennesland.
E U - MOTSTANDEN MINKER (Arbeiderbladet)
EU-motstanden minker. 42 prosent er mot et norsk EU-medlemskap, 28 prosent
sier ja, mens 30 prosent vet ikke. I september sa 51 prosent nei til EU, mens
23 prosent sa ja. Det er spesielt i Arbeiderpartiets rekker EU-
tilslutningeen har oekt. Blant regjeringspartiets velgere er det naa like
mange EU-tilhengere som motstandere - 35 prosent. I de store ''nei-
partiene'', Senterpartiet og SV er ikke EU-motstanden saa kompakt som
tidligere, Flere av disse partienes velgere er blitt i tvil, men fortsatt
sier hele 88 prosent av Sp-velgerne og 66 prosent av SV-velgerne nei til EU.
VERDT AA MERKE SEG:
- Norge hilser velkommen at det naa med amerikansk hjelp er inngaatt en
fredsavtale mellom den bosniske regjering, bosniske kroater og med Kroatia,
sier utenriksminister Bjoern Tore Godal.
- Staten vil i uoverskuelig framtid vaere en dominerende eier i bankene,
sier Tormod Hermansen, lederen av Statens Banksikringsfond.
- Finansdepartementet godkjente i 1980-aarene en lang rekke
skattekonstruksjoner i form av K/S, I/S og ANS hvor det forelaa liten eller
ingen risiko for investorene. Ogsaa staten selv har benyttet
skattekonstruksjoner.
DAGENS KOMMENTAR:
Sverige og Finland kom foerst i maal i Brussel, og OEsterrike fulgte like
etter. Norge havnet sist i loeypa. Det var forhandlingssituasjonen sent i
gaar kveld. Da natten falt paa, gikk de norske statsraadene i nye moeter.
Mange omraader var paa plass, og det var haap om at landbruket ville finne
sin loesning. Den finske loesningen ble beskrevet som en i hovedsak brukbar
modell. Fisken var imidlertid fortsatt - som vanlig - et hovedproblem. Om
Norge fortsatt staar uten en loesning i dag, og om fisken fortsatt er
hovedproblemet, er det paa tide aa rette noen manende ord til baade Norge og
EU-siden. EU maa forstaa at regjeringen trenger en svaert god
fiskeriloesning for aa kunne anbefale et forhandlingsresultat. Paa den annen
side er det fra norsk hold brukt svaert firkantede formuleringer, ikke minst
det etterhvert velkjente ''ikke en fisk'' - som stadig har faatt spansk svar
paa tiltale: ''Ingen fisk, ingen avtale''. Vi tror mer kunne vaert oppnaadd
med stoerre varsomhet i ordbruken - paa begge sider. Naa maa begge parter
vise reell kompromissvilje. Om den ikke ble vist i natt. (Arbeiderbladet)
.