ISSN 0804-709X
www.norwaves.com
DET KGL. UTENRIKSDEPARTEMENT, Oslo
Pressekontoret
N O R G E I DAG NR. 34-38/94 OEW/-
DATO: 17. februar 1994
A L L E ELLER INGEN (Dagbladet)
Enten blir Norge EU-medlem sammen med Sverige og Finland, eller saa blir
ingen av landene medlemmer. Hvis avtalen blir klar i mars, kan
folkeavstemningen holdes allerede i hoest. Det tror Ap-leder Thorbjoern
Jagland. Han tror ikke Stortinget toer sette seg over folket hvis det skulle
bli et knapt ja-flertall for EU-medlemskap. Tross framgang for ja- siden,
toer ikke Jagland snakke om et vendepunkt. - Maalingene bekrefter bare at
situasjonen er aapen, og at nei-siden har tatt seieren paa forskudd. Vi har
en bastant ja- og nei- floey, en del usikre folk i begge grupper og en stor
gruppe som ikke har tatt stilling. Naar de usikre begynner aa bevege seg,
kan det skje store endringer, sier han.
N O R G E MAKTESLOES MOT EUs MINSTEPRIS PAA FISK (Dagens Naeringsliv)
Europa-kommisjonen avviste igaar Norge og de andre EFTA-landenes tolkning om
at minsteprisordningen paa fisk bryter med EOES-avtalen. Derimot har Norge
og de andre landene faatt loefter om at EU vil forsoeke aa overholde
konsultasjonsplikten i slike spoersmaal. EFTA-landene kommer naa til aa
utrede videre og samle argumenter for at den minsteprisordningen som EU
innfoerte strider mot EOeS-avtalens bestemmelser om at det er ulovlig aa
innfoere mengdebegrensende importtiltak. Ifoelge ekspedisjonssjef Torben
Foss i Fiskeridepartementet er minsteprisen paa laks en slik
mengdebegrensning. I mars skal det vaere nytt moete i EOES-komiteen om
fiskeprisene.
K O S T N A D E R I OLJESEKTOREN MAA HALVERES (Aftenposten)
Kostnader og tidsforbruk i oljevirksomheten maa reduseres 40 - 50 prosent i
fremtiden. Samtidig maa skatte- og avgiftspresset bli mer forutsigbart for
oljeselskapene. I dag er baade kostnadsnivaa og rammebetingelser i utakt med
utviklingen paa norsk sokkel foroevrig. Dette er hovedkonklusjonen i en
rapport om norsk sokkels konkurranseposisjon som ble overlevert naerings- og
industriminister Jens Stoltenberg i gaar. - Utgangspunktet er aa styrke
norsk sokkels konkurransesituasjon. Det er nemlig ikke slik lengre at
Nordsjoeen og norsk sokkel er det omraadet som lokker oljeselskapene mest.
Naa maa vi finne oss i konkurranse fra nyaapnede og mer interessante land som
Asia, Afrika og det tidligere Sovjetunionen. Dette er en rapport som handler
om hvor lenge Norge skal vaere en oljenasjon, sa Stoltenberg da han fikk
rapporten.
I R A N HAR MOTTATT NORGES PROTEST (NTB)
Den iranske ambassadoeren i Norge ble i gaar innkalt til
Utenriksdepartementet for paa nytt aa maatte hoere den norske protesten mot
doedsdommen over Salman Rushdie og andre som har bidratt til aa utgi hans bok
''Sataniske vers''. Ambassadoeren fikk ogsaa beskjed om at det er fullstendig
uakseptabelt at fatwaen, etter de nyeste meldingene aa doemme, fortsatt
retter seg mot andre lands borgere, inkludert norske.
R U S S I S K FORSVARSMINISTER TIL NORGE (Aftenposten)
Kartlegging av atomavfall paa Kola og i Barentshavet blir tema naar Russlands
forsvarsminister besoeker Norge. Pavel Gratsjov besoeker Norge i tiden 25.
februar til 1. mars. Besoeket finner sted bare faa dager etter at NATO
eventuelt har bombet serbisk artilleri rundt Sarajevo. Det er ingen
dagsorden for de politiske samtalene,, men pressetalsmann Erik Senstad
opplyser at ''forsvarsministrene selvfoelgelig vil diskutere alle temaer som
er av interesse for begge parter''.
VERDT AA VITE:
- Firmaet Broedrene Holmlund i Narvik har innledet samarbeid med russiske
myndigheter om aa hugge opp 75 utrangerte dieseldrevne ubaater. Narvik-
firmaet har brukt den spiondoemte Arne Treholt som konsulent og doeraapner i
Russland for aa faa gjennomfoert prosjeketet.
- Postbanken taper paa penger paa tre firedeler av kundene, og selve
bankdriften er lite loennsom, viser en intern analyse.
- Det blaases nytt liv i Horten Verft. Det tradisjonsrike verftet skal igjen
bli skipsbygger.
- Det er naa 182 306 personer uten ordinaert arbeid her i landet, og det er
en nedgang paa 361 fra forrige uke. De som er uten ordinaert arbeid utgjoer
8,6 prosent av arbeidsstyrken.
- Nord-Norge-banen blir for dyr aa bygge naa. Det fremgaar i en
stortingsmelding som skal fremlegges i loepet av februar.
- Mange LO-medlemmer handler med aksjer baade paa egen haand og gjennom
bedriftsklubbene. Det skjer til tross for at Landsorganisasjonen maatte
trekke oppfordringen om aa kjoepe aksjer etter massiv motstand fra
topptillitsvalgte i flere fagforbund.
DAGENS KOMMENTAR:
En handelskrig mellom USA og Japan vil kunne ramme norsk eksport av
metaller.
Klarere kan det ikke understrekes at smaa land som er avhengige av aa hevde
seg paa de internasjonale markeder, trenger et regelverk som hindrer
stormaktene i aa diktere betingelsene for verdenshandelen. USA har lang
trening i aa iverksette proteksjonistiske tiltak som gjerne fremstilles som
berettigede straffeaksjoner. Naa er det lite Norge kan gjoere i en situasjon
hvor USA og Japan frontkolliderer. Sammen med andre smaa land har vi
imidlertid en jobb aa gjoere. For oss gjelder det aa staa vakt om de
prinsipper som er nedfelt i Generalavtalen for toll og handel (GATT). Vi er
nemlig avhengig av den frihandel som enkelte norske EU-motstandere ser som
den store trussel mot norsk egenart. (Aftenposten)
OL:
Kulekjoering: 1) Stine Lise Hattestad. Hun er den tredje norske kvinne med
individuelt gull i et vinter-OL. 1500 m. : 1) Johann Olav Koss (ny v.rek.
1.51,29), 2) Rintje Ritsma, NL, 3) Falko Zanstra, NL. Johann Olav Koss ga
225 000 kroner, hele bonusen for seieren, til Olympic Aid.
DATO: 18. februar 1994
P O L E T REDDET - INNTIL VIDERE (Aftenposten)
Har Norge vaert smartere enn Sverige og Finland og virkelig klart aa sikre
seg en bedre loesning for de statlige alkoholmonopolene i forhandlingene med
EU? Baade handelsminister Grete Knudsen og forhandlingsleder Eivinn Berg
syntes i gaar aa mene at svaret er ja. Men paa EU-hold sies det at Norge nok
bare har sikret seg en utsettelse, og at monopolenes endelige skjebne ikke er
avgjort. Paa gaarsdagens moete i Brussel ble Norge og EU enige om en
alkoholloesning som innebaerer at forhandlinger om dette spoersmaal naa er
avsluttet. I motsetning til Sverige og Finland som reddet sine statlige
utsalg ved aa gi avkall paa import- og grossistmonopolene, har Norge ikke
gaatt med paa en slik handel. Vi har faatt en loesning som forplikter oss til
aa endre vaart lovverk i samsvar med EUs slik at det virker paa en ikke-
diskriminerende maate fra den dag Norge blir medlem. Loesningen er akkurat
den samme som vi har faatt i EOES-avtalen, sier handelsministeren.
N O R G E HAR GITT OPP HYTTEKRAVET (Dagens Naeringsliv)
Det blir fritt frem for alle borgere i EU-land aa kjoepe fritidshus i Norge,
om vi blir EU-medlemmer. Ifjor soekte rundt 250 utlendinger om lov til aa
kjoepe hytte i Norge, alle fikk innvilget s~knaden. Utlendingsforbudet for
hyttekjoep har saa langt hatt liten virkning. Norge har tatt et lite
forbehold om at dersom dette foerer til store markedsforstyrrelser, vil man
kunne gripe inn med ikke-diskriminerende tiltak. 15 av 29
forhandlingskapitler har Norge stengt etter gaarsdagens forhandlinger i
Brussel. EU-siden innr~mmet igaar de tre nordiske landene en protokoll som
sikrer at vi som EU-medlemmer kan opprettholde og videreutvikle det nordiske
samarbeidet.
S P A N I A s EU-KRAV IRRITERER (Aftenposten)
Dersom ikke Spania snart boeyer av og oppgir sine krav om store
fiskekvoter i
norske farvann, kan Norge regne med at forbundskansler Helmut Kohl vil ta
kontakt med statsminiser Felipe Gonzalez. Tyskland vil ikke finne seg i at
Spania risikerer aa oedelegge EUs viktige utvidelsesprosess. De spanske
kvotekravene er den stoerste boeygen internt i EU. Hittil har spanjolene
ikke vist det minste tegn til fleksibilitet.
K R A S S KRITIKK AV Ap-UTNEVNELSER (Arbeiderbladet)
Et samlet, men likevel splittet flertall i Stortinget rettet i gaar sterk
kritikk mot utnevnelser av Ap-topper til viktige embetsjobber. - Debatten
gir regjeringen sterke signaler om aa vaere forsiktig ved framtidige
embetsutnevnelser. Men regjeringen var ikke reelt truet i denne debatten, sa
KrFs Dag Jostein Fjaervoll.
N O R S K FLYKTNINGEMOTTAK I UNGARN (Aftenposten)
Norge og Danmark vurderer aa gaa sammen om aa finansiere et nytt
flyktningemottak i Ungarn for bosniske flyktninger. Prosjektet er paa
planleggingsstadiet, og de involverte parter vil foere uformelle samtaler om
saken under m~tet i Nordisk Raad i mars. Bakgrunnen for aa gaa sammen om aa
etablere et nordisk finansiert flyktningemottak i Ungarn, er at baade Danmark
og Norge vil oeke satsingen paa hjelp til de bosniske flyktningenes
naeromraader. Samtidig vil man faa langt flere plasser enn tilsvarende sum i
Danmark eller Norge ville gitt.
T R U E R MED POLITI MOT NYE KIRKEASYL (Vaart Land)
Justisminister Grete Faremo legger ikke skjul paa at hun kan komme til aa
bryte kirkefreden. Hun valgte aa se romslig paa det da de foerste
kirkeasylantene vendte tilbake til kirken etter overenskomsten om en
''generoes'' asylbehandling. - De som forhindrer myndighetene i den lovlige
haandhevelse av et regelverk, kan bidra til aa utloese krefter vi ikke
oensker aa se i aktivitet i vaart samfunn, da Faremo i Stortinget i gaar og
ga klar beskjed om at politi mot kirkeasylanter ikke var utenkelig.
VERDT Aa MERKE SEG:
- Franske myndigheter ga i gaar en garanti om erstatning til dem som har
faatt oedelagt fisk i de franske fisker-aksjonene den siste tiden.
- Halvparten av flysamlingen paa Gardermoen blir ikke flyttet til det nye
Luftfartsmuseet i Bodoe.
- Postgiro kan forbedre sine resultater med 300 millioner kroner aarlig,
fremgaar det av en hemmelig rapport.
- Kvaerner-konsernet hadde i fjor sitt beste aar noensinne. Overskuddet foer
skatt er paa 1,319 milliarder kroner.
- Soekningen til FN-tjeneste er halvert fra i fjor til i aar, og Forsvaret
har ingen nye avdelinger aa sende til Sarajevo.
DAGENS KOMMENTAR:
15.000 flyktninger skal naa bosettes i norske kommuner. Det skjer under den
uttrykkelige forutsetningen at de skal sendes hjem igjen den dagen det maatte
vaere trygt. Slik situasjonen ser ut der de fleste av dem kommer fra, kan
det bli lenge. 15.000 er ikke noe hoeyt tall i forhold til de mange som
trenger beskyttelse fra krig og forfoelgelse i dagens verden. Vi er et rikt
land med god plass og ogsaa med sterke forbilder fra tidligere tider, og vi
burde hatt raad til stoerre generoesitet. Likevel viser det seg aa vaere et
loeft aa faa plassert saa mange. Her kommer den store testen paa norsk
flyktningepolitikk til aa staa. Det hjelper ikke med store ord. Dersom vi
ikke er i stand til aa integrere et saapass beskjedent antall flyktninger i
vaare kommuner, har vi smaa muligheter til aa foelge videre opp. (Vaart
Land)
S T A T S R AA D:
Konstituert byraasjef Oda Helen Sletnes til underdirektoer.
Konstituert byraasjef Tryggve Gjesdal til ambassaderaad FN.
Raadgiver Elisabeth Walaas til byraasjef.
OL:
10 km klassisk (resultatene er utgangspunkt for morgendagens jaktstart): 1)
Bjoern Daehlie, 2) Vladimir Smirnov, Kasakhstan, 3) Marco Albarello, Italia.
Super-G: 1) Markus Wasmeier, Tyskland, 2) Tommy Moe, USA,
3) Kjetil Andre Aamodt.
Jaktstart 10 km fri teknikk: Beste norske Trude Dybendahl nr. 7.
DATO: 21. februar 1994
S K J E M A E T TRUER MED AA SPREKKE (Aftenposten)
I dag gaar startskuddet for en syv dager lang forhandlingsdistanse i Brussel
mellom Den europeiske union og de fire soekerlandene Norge, Sverige, Finland
og OEsterrike. Innen mandag om en uke skal forhandlingene om medlemskap
vaere avsluttet, men for aa komme i maal trengs det oseaner av politisk vilje
og en kraftinnsats av olympiske dimensjoner. Aller vanskeligst synes i
oeyeblikket aa vaere aa faa EU-landene til aa enes om hvilke loesninger de
skal tilby. Det er betydelig avstand, spesielt hva gjelder fisk, men ogsaa
paa omraader som landbruk- og regionalpolitikk. Dette er ogsaa de
forhandlingskapitler som volder soekerlandene stoerst besvaer. Norge
staar i
en saerstilling blant de fire fordi landet maa forhandle paa samtlige
fronter. De tre andre soekerne konsentrerer seg om landbruks- og
regionalloesningen.
K O R T E N E NORGE KAN KASTE (Dagbladet/Soendag)
- Norge kan vaere villig til aa oppgi kravet om aa forhandle direkte med
Russland. - Norge kan vaere villig til aa koble landbruk og fisk, og landbruk
og regionalpolitikk. - Norge vil kjoepe seg ut av problemene for
landbrukssektoren. Dette er forhandlingskortene Norge kan komme til aa kaste
paa bordet i sluttspurten av forhandlingene med EU. Norge har til naa spilt
meget hoeyt i EU-forhandlingene, til sterk irritiasjon og frustasjon for
forhandlerne i Brussel. Men i sluttfasen maa begge parter gi og ta.
N O R S K - FINSK EU-ENIGHET (Arbeiderbladet)
Norge og Finland er blitt enige om en felles holdning i
landbruksforhandlingene med EU. Dette opplyse statsminister Gro Harlem
Brundtland etter et moete med sin finske kollega Esko Aho paa Lillehammer i
gaar. Hun oensket ikke aa gaa naermere inn paa hva holdningen innebaerer. -
Vi trenger baade EUs ressurser og nasjonale ressurser, sa Aho. - Jo lenger
EU strekker seg i aa finne fram til nye permanente tilpasninger i sitt
stoettesystem, jo mindre behov har vi for overgangs-ordninger, sa Brundtland.
F L Y T E N D E TOLL MOT ROVFISKE (Dagbladet)
Utenlandske traalere maa heretter melde seg ved ''Checkpoint Charlie'' naar
de har avsluttet fisket i norsk oekonomisk sone. Fiskeriminister Jan Henry
T. Olsen har opprettet sju ''tollstasjoner'' utenfor kysten fra Finnmark til
Stad. Det unike kontrollsystemet er realisert paa rekordtid. 24 timer foer
de utenlandske fiskerne avslutter fisket i norsk ~konomisk sone, er de
forpliktet til aa kontakte ett av kontrollverkets stasjoner. Kontrollverket
varsler kystvakta, deretter faar fiskefartoeyet oppgitt hvilket sjekkpunkt de
skal bruke, og paa hvilket tidspunkt de maa vaere der.
O L J E N LAR SEG PRODUSERE (Aftenposten/Soendag)
Statoil har gjennomfoert vellykkede tester av sitt siste oljefunn i
Barentshavet. Produksjonstesten viser at oljen lar seg produsere, men ikke
med dagens oljepris og utvinningsmetoder. Funnet, som er gjort vel 40
kilometer nordoest for Nordkapp, inneholder trolig rundt 20-30 millioner fat
olje. Det trengs langt mer olje dersom feltet skal la seg bygge ut paa
ordinaer maate.
T R O PAa HOEYERE OLJEPRIS (Dagens Naeringsliv)
Oljeprisene vil gaa kraftig opp i loepet av annet halvaar i aar. Dagens
lagersituasjon og forventet etterspoersel etter olje tilsier ikke at
oljeprisene skal bli liggende paa dagens bunn-nivaaer, mener meglerfirmaet
FIBA Nordic Securities. Med en forventet oppgang i oljeprisene er det ogsaa
duket for en bedring i baade tank- og off-shore-markedet fra slutten av 1994
eller begynnelsen av 1995.
J U B E L T A L L FOR JA-FOLKET (VG)
En meningsmaaling Scan-Fact har utfoert for VG, gir sjokktall for Nei til
EU - og jubel i ja-leiren: Hvis svenskene og finnene allerede har bestemt
seg for aa gaa inn i fellesskapet, vil ja-siden i Norge vinne med 55 mot 45
prosentpoeng. Hovedaarsaken er at Arbeiderpartet naa er i ferd med aa faa
full oppslutning om sitt standpunkt i egne rekker - saerlig hvis Sverige og
Finland sier ja.
VERDT AA MERKE SEG:
- Regjeringen har gitt 7,5 millioner kroner til Olympic Aid.
- Regjeringen foreslaar at Forsvaret skal spare inn 1137 aarsverk og 486
millioner kroner neste aar.
- Den norske regjering uttrykker bekymring over den greske blokaden av
Makedonia.
DAGENS KOMMENTAR:
Det er hevet over tvil at Anne Enger Lahnstein er dronning paa nei-siden i
EU-debatten. Og det er hevet over tvil at hun i disse dager ikke er saerlig
glad for utvikligen i folks holdning til Sp og EU. De siste tall fra Scan-
Fact bekrefter trenden i hele 16 forskjellige maalinger: Fire institutter
har i to maaneder vist at det baade er og blir faerre motstandere av norsk
EU-medlemskap og faerre tilhengere av Sp. Ingen har klarere enn Sp og Nei
til EU advart sine meningsfeller mot aa innkassere en seier paa forskudd. Er
det noen som har tatt resultatet for gitt, synes det heller aa ha vaert deler
av ja-siden - som har vaert tydelig paralysert av den kompakte motstand i
folket. Naa naermer alvoret seg, naa ser begge sider at dette gaar mot en
jevnere kamp enn mange kanskje hadde ventet. Ingen boer tvile paa at det
skjer noe med folks syn paa EU akkurat naa. Men Regjeringen og
stoettespillerne paa ja-siden har ennaa ikke kastet seg inn i EU-kampen for
fulle seil. Det har heller ikke nei-sidens store grasrotorganisasjon og
landbrukets pengesterke maktapparat. Foerst naar disse brikkene er paa plass
i debatten, er det mulig aa se om vinden er snudd. (Verdens Gang).
DATO: 22. februar 1994
O L S E N FORSVARTE HVALFANGSTEN I PARLAMENTET (Arbeiderbladet)
- Hvalfangsten er ikke det stoerste problemet i Norges
medlemskapsforhandlinger med EU. Vaart stoerste problem er Spanias krav om
fiskekvoter. Det var fiskeriminister Jan Henry T. Olsens kontante svar til
en spansk representant da han i gaar moette Europa-parlamentets underkomite
for fiskeri-spoersmaal. Olsen gjorde det klart at Norge naa satser paa en
loesning i hvalsaken etter moenster av den loesningen Sverige allerede har
oppnaadd for fortsatt produksjon av snus i sine medlemskapsforhandlinger.
Denne ''snusloesningen'' gaar ut paa at Norge skal faa fortsette aa fange
vaagehval som EU-medlem, men ingen hvalprodukter vil bli tillatt solgt
utenfor landets grenser. Alt skal selges og brukes i Norge. - Det har
skjedd en utvikling i EU som gj~r meg sikker paa at vi har felles maalsetting
for forvaltningen i framtiden. Jeg tror EU er paa leting etter den genuine
sannhet, og sannheten er at vaagehvalen ikke er truet, sa
fiskeriministeren i
gaar.
E U - TILBUD TIL BOENDENE I NORD (NTB)
Norge og de andre nordiske landene kan fortsatt gi ekstra landbruksstoette
til boendene nord for 62. breddegrad. Om nivaaet paa stoetten sier EU-
ministrene ikke noe annet enn at det ikke maa bli hoeyere enn den stoetten
boendene i de aktuelle omraadene faar i dag. Stoetten skal bidra til aa
opprettholde tradisjonelt jordbruk og sikre leveranser til det lokale
markedet, men maa ikke foere til oekt eller intensivert
landbruksproduksjon i
de omraadene som faar stoette, heter det i EU-ministrenes vedtak. Hvis dette
skulle bli forhandlings-resultatet vil mesteparten av Norge soer for Dovre
falle utenfor den saerskilte nordiske landbruksstoetteordningen. Norske
forhandlere har i utgangspunktet krevd at hele landet maa faa nyte godt av
stoette, gradert etter lokale behov.
J E G ER INGEN NOEDLOESNING (Aftenposten)
Hoeyres valgkomite har samlet seg om stortingsrepresentant Jan Petersen som
ny Hoeyre-leder. Valgkomiteens leder Wenche Frogn Sellaeg la vekt paa at
partiet har satset paa en jordnaer og samlende leder. - Han har lang
utenrikspolitisk erfaring som han kombinerer med et bredt kommunalpolitisk
engasjement, sa hun. - Jeg gjoer dette fordi jeg har liddelig lyst. Jeg
foeler det som en kjempeutfordring aa faa oss ut av 17 prosent-nivaaet, sier
Petersen.
F N VIL HA FLERE NORSKE SOLDATER (Aftenposten)
FN har bedt Norge, og andre land med tropper i det tidligere Jugoslavia, om
aa bidra med flere soldater. Det bekrefter statssekretaer Sigve Brekke i
Forsvarsdepartementet. - Alle land som deltar med styrker i UNPROFOR i det
tidligere Jugoslavia har faatt en generell forespoersel fra FN om aa bidra
med ytterligere styrker, og en oversikt over hva man eventuelt kan tenke seg
aa bidra med, sier Brekke. Han opplyser at det er besluttet aa trekke ut en
ingenioertropp paa omkring 30 mann som inntil naa har deltatt i UNPROFOR.
Hvilke ytterligere muligheter Forsvaret har for aa bidra med styrker eks-
Jugoslavia, har Brekke bedt Forsvarets overkommando om aa utarbeide en
oversikt over. Foer listen foreligger, oensker han ikke aa uttale seg om hva
som kan vaere aktuelt.
M I L L I A R D - GEVINST PAA KRISEBANKENE (Dagens Naeringsliv)
Staten har tjent ufattelige 18,3 milliarder kroner paa krisen i det norske
bankvesenet. Aarsaken er store laan til mye hoeyere rente enn Norges Bank
ellers ville faatt. Dette fremgaar av en analyse Bankforeningen har gjort av
bankkrisen. - Samlet sett er det liten tvil om at staten vil komme ut av
bankkrisen med en betydelig oekonomisk gevinst, mens bankenes tidligere
eiere, bankenes sikringsfond og de ansatte som har mistet jobbene vil ha
baaret kostnadene, heter det i konklusjonen.
VERDT AA MERKE SEG:
- Norsk Hydro hadde et driftsoverskudd paa 4.037 millioner kroner i 1993 mot
2.952 millioner aaret foer.
- Politiet har henlagt nesten alle anmeldelser for brudd paa roeykeloven
siden 1992, viser tall fra organisasjonen Roeyfritt Miljoe.
- Norsk storindustri plages av hoeye elektrisitetspriser og ber myndighetene
gripe inn for aa faa dem ned.
-Kystvakten oppbragte natt til mandag en russisk traaler paa Nordkappbanken
mistenkt for aa ha drevet fiske med ulovlig redskap.
DAGENS KOMMENTAR:
Vi skal passe oss vel for aa komme med spaadommer om hvilken virkning det vil
ha for Hoeyres oppslutning at partiets valgkomite naa har samlet seg om Jan
Petersen som lederkandidat. Hvis man skal tro meningsmaalingene i det siste,
er Hoeyres muligheter for fremgang omvendt proporsjonale med avklaringen i
ledersppersmaalet. Partiet har gaatt fram paa maalingene etter at Kaci
Kullmann Five varslet sin avgang, og etter at alle eksperter, samt Hoeyres
egne politikere, har beklaget baade mangelen paa klare lederemner og mangelen
paa en fremtidsrettet politisk plattform i vaart konservative parti. Slikt
burde skape optimisme i Hoeyre, og haap om at bare partiet faar oppmerksomhet
i media, og ikke gjoer de store tabbene, saa kan det igjen sette beina under
seg etter valgnederlaget sist hoest. Men dersom Jan Petersen velges uten
motkandidat, vil den viktigste politiske effekten trolig bli at Hoeyre nok en
gang viker unna den ideologiske loftsryddingen som etter vaar mening er
hoeyst paakrevet i vaart konservative parti, og som hele det politiske miljoe
hadde tjent paa at Hoeyre vaaget. (Nationen)
DATO: 23. februar 1994
N E R V E K R I G OM LANDBRUKET (Aftenposten)
- Nedslaaende, sa handelsminister Grete Knudsen om det siste EU-forslaget om
landbruksst~tten. Norge kjoerer en toeff forhandlingslinje paa landbruket i
sluttspurten av EU-forhandlingene. Handelsminister Grete Knudsen nektet i
gaar aa vaere med paa et forslag fra EU om at bare omraadene nord for 62.
breddegrad skal nyte godt av ekstra landbruksstoette. Hun gjorde det klart
at hele Norge maa falle innenfor ordningen. EUs forslag gaar i korthet ut
paa at de nordiske landene kan gi ekstra landbruksstoette til omraadene nord
for 62. breddegrad, og bare i sjeldne tilfeller andre steder. Under det
relativt korte forhandlingsmoetet i gaar kom det frem at EU-siden hadde tydd
til 62. breddegrad som kriterium fordi Norge i sin fiskeripolitikk har
definert nordlige omraader utfra denne breddegraden. Men slik de norske
forhandlerne ser det, har dette overhodet ikke noe med hverandre aa
gjoere.
Det finnes en rekke omraader ogsaa i Soer-Norge som har svaert vanskelige
vekstforhold. Heller ikke for regionalpolitikken er Knudsen fornoeyd med EUs
nyeste utspill, selv om man her trolig er langt naermere en
forhandlingsloesning. EU har foreslaatt at de fire nordligste fylkene i
Norge skal faa distriktsstoette fra EUs strukturfond.
H E R ER EUs NEI TIL POL-LOESNING (Dagbladet)
Det norske vinmonopolet ble avsluttet som forhandlingstema sist torsdag. EU-
ambassadoer Eivinn Berg sa da at Norge etter hans mening kan opprettholde
baade import- og engrosmonopolet som EU-medlem. Men et brev fra Europa-
kommisjonen sier noe ganske annet. Det slaar for det foerste fast at de
norske alkoholmonopolene ikke er i overensstemmelse med EUs lover.
Kommisjonen slaar videre fast at at den ikke vil foreslaa aa lukke kapitel 6
om konkurranse foer man er sikker paa at norsk lovgivning er i
overensstemmelse med EUs regler. EU mener at et importmonopol for alkohol
ikke lar seg rettferdiggjoere med helsepolitiske argumenter. Men aksepterer
at Norge, Sverige og Finland kan beholde utsalgsmonopolene. Brevet er sendt
fra Steffen Smidt som leder det daglige arbeidet med medlemskaps-
forhandlingene i Europa-kommisjonen.
E T VEISKILLE (Arbeiderbladet)
Det vil komme et veiskille for det nordiske samarbeidet. Det sa nordisk
samarbeidsminister Gunnar Berge i gaar. Berge viste til at de nordiske lands
tilhoerighet og plassering i det internasjonale samarbeidet vil bli
avgjort i
aar. - Uansett utfallet av forhandlingene med EU, vil de nordiske land bli
paavirket, sa Berge. Han opplyste at EU og de nordiske landene i forrige uke
ble enige om at det nordiske samarbeidet skal fortsette ogsaa etter at
Sverige, Finland og Norge eventuelt er blitt medlemmer av EU.
R I G G F L Aa T E N FLAGGER UT (Dagens Naeringsliv)
Hele 64 av 77 norskeide bore- og entreprenoerfartoeyer er i dag registrert
under utenlandske flagg. Kun ni gjenvaerende rigger under norsk flagg kan
bli resultatet hvis Rasmussen Offshore i Kristiansand flagger ut bolig-rigger
for aa moete konkurransen paa britisk sokkel. De siste statistikkene fra
Norges Rederiforbund viser at det i januar i aar var 25 norskeide rigger i
opplag eller paa verksted. Alle disse er registrert under utenlandske flagg.
A M A L G A M - BRUK KAN BLI FORBUDT (Aftenposten)
I vaar setter Statens helsetilsyn i gang en omfattende undersoekelse for aa
finne ut hvor mye amalgam som brukes her i landet i forhold til andre
fyllingsstoffer. Dette er foerste skritt paa veien mot et klart maal for
helsemyndighetene: Aa faa slutt paa bruken av amalgam i norsk
tannbehandling. Denne uken fremmer den svenske regjeringen en proposisjon med
forbud mot all bruk av amalgam innen 1. januar 1997. Et lignende forbud kan
ogsaa bli aktuelt i Norge.
VERDT AA MERKE SEG:
- Landbruksdepartementet mener at NSB maa vedta en instruks om at det skal
vaere skytevaapen paa alle tog, slik at paakjoerte dyr straks kan avlives.
340 elger er blitt paakjoert av tog i loepet av aarets foerste seks uker.
- 120 utlendinger ble fengslet for mistanke om falsk identitet det f~rste
aaret etter at dette ble lettere.
- Odelstinget vedtok i gaar at avhoerene i kommisjonen som skal granske
paastander om ulovlig overvaaking av norske borgere, skal skje for lukkede
doerer.
DAGENS KOMMENTAR:
Norges forhandlinger om betingelsene for EU-medlemskap ser ut til aa bli
akkurat saa harde og vanskelige som ventet. Natt til i gaar blokkerte Spania
EU-landenes forsoek paa aa bli enige om en felles holdning foran de helt
avgjoerende fiskeriforhandlingene med Norge. Men det er nok forstaaelse i EU
for at Norge ikke kan godta de spanske kvotekravene som EUs tilbud, og vi
tror at de andre EU-landene klarer aa overbevise Spania om at landet maa
moderere kravene. Det er satset saa mye utenrikspolitisk prestisje i
utvidelsesforhandlingene, at EU neppe vil tillate at det hele faller i
fisk.
De reele forhandlingene om landbruket og distriktspolitikken blir ogsaa
vanskelige, men paa disse omraadene har EU vaert noe mer imoetekommende.
Dragkampen om de norske kravene ser ut til aa bli de hardeste i EUs
forhandlinger med de naavaerende soekerlandene. Det er som det skal og maa
vaere. Store ulikheter mellom soekerlandene gjoer det noedvendig aa
forhandle fram nasjonale tilpasninger. Norge klarer neppe aa komme i maal
samtidig med Finland og Sverige. Men i Brussel - i motsetning til paa
Lillehammer - er ikke tiden avgjoerende for resultatet. (Arbeiderbladet)
.